av
Lilly Craft in mandag, februar 1st 2010 Lagret under:
1

-Skal du ha den sterk eller svak?
Husbonden på gården roper til meg fra kjøkkenet. Jeg hører han romsterer i skapet. Jeg ser såvidt en tilitersplastdunk i øyekroken.
*Sterk, så klart! Jeg er da faen meg viking!
-Sikker på at den skal være sterk?
*Seff! Jeg drikker ikke for å kose meg heller da!
Det er godt over ett år siden sist jeg var full. Og det finns grunner til akkurat det. Men nå er jeg på den Trønderske landsbygda. Karskens hjemland og det er ikke mulig å holde seg unna. Det er ikke bare bitter smak i munnen, det river i nesebordene og jeg kjenner halsen snurpe seg sammen. Jeg holder pusten og tar en real slurk mens husbonden kikker forventningsfullt på ansiktsuttrykket mitt. Jeg svelger og foretrekker ikke en mine. Jeg leer ikke på et øyelokk en gang. Selv om det kjennes som om det skal svartne for meg anytime, så er jeg svært overbevisende om at karsken var akkurat passe sterk. Han kikker overaskende bort på meg og heiser på skuldrene og blander sin egen karsk hakket sterkere, bare for å overgå “byfrøkena”. Han sovner med panna i bordplata før jeg er ferdig med min første kopp.
Jeg drikker med begge hendene og som om jeg har to kjefter. Jeg, som er avholdsmenneske. Det ER en grunn til at jeg er DET. Jeg er ikke religiøs eller medlem av noen merkelig sekt eller noen ting. Jeg liker bare ikke øl. Det ser ut som piss, det lukter piss og tro meg: det smaker PISS! Vin er heller ikke noe godt. Det er surt og jeg får vondt i hodet av to slurker. Av drinker kan jeg nevne Fjellbekk eller den greia med alle mintbladene i. -Dersom det er nok brunsukker i den vel og merke. Ellers er det karsken. Det er den jeg er oppfostret på som ekte bondejente oppvokst midt i byen -på gård! Forøvrig den største av de alle. Og den største festløven i byen på midten av 80-tallet. Jeg har helt glemt at vi er sklidd inn i et nytt århundre på et bananskall og at tiden gjør noe med kroppen. Uansett synes jeg alkohol jevnt over smaker ille.
Nei, jeg drikker ikke vin til maten heller. Jeg møter sjokkerte blikk og undrende stemmer hver gang jeg sier nei takk til vin til biffen. Jeg ødelegger ikke en god biff med gammel og gjæret druejuice. Jeg fatter ikke at folk betaler hundrevis og tusenvis av kroner for gammel dritt. Til maten velger jeg cola. Det smaker godt, er mye billigere og jeg får akkurat den piffen jeg trenger for å bli våken og morsom. Dersom jeg drikker alkohol er det ikke for noe annet enn for å kjøre meg selv på en skikkelig grøftefyll. Dersom jeg har noe ubehandlet frustrasjon hengende over meg. Noe jeg slett ikke har for tiden. Jeg kan meditere og rydde opp i skallen på hjemmebane. I tillegg har jeg fått egen karriære innen psykiatrien og det er forståsegpåere på alle kanter rundt meg til å fange meg dersom jeg surrer.
Joda, jeg blir da full. Jeg merker det plutselig. Sånn helt uten videre når jeg setter på Zappa og Bobby Brown. Jeg skrur youtube på full guffe og synger med for full hals og i det jeg snur kontorstolen rundt for å dirigere resten av stua deiser jeg rett i gulvet forran den glohete oven og kommer meg faen ikke opp igjen uten assistanse. Men teksten på Bobby Brown kan jeg. Og i det jeg blir dratt opp av sterke mannshender synger jeg “you can kiss my hiney!”
Jeg blir parkert i en dyp skinnstol med store karmer for å ikke være til fare for meg selv eller andre. De kommer innom sånn av og til for å fylle på tanken og spør om alt er bra. Joda, sikkert heeelt fortreffelig. Jeg ble sikkert bare litt sliten av å jage det gamle, tverre spøkelset ut av huset deres. Skal ikke forundre meg om den ilsinte gammel`n har tatt bolig i kroppen min akkurat nå. For dette er ikke meg. Eller, jo. Det ER det faktisk. Det er DETTE som er grunnen til at jeg ikke drikker alkohol. Det kjenns som at alle tennene har falt ut og at tungen er alt for stor. Føttene er av gele, noe som er virkelig ugunstig når man er på besøk i en gammel Trøndelån med bratte trapper opp til soverommet der jeg bor. Jeg forsøker å sjekke opp en svær bassist med sjegg men blir hardt og brutalt avvist. Noe jeg blir svært fornærmet for og tar sikte på trappene opp til soverommet. Det er også EN av grunnene til at jeg ikke drikker. Jeg har nemlig kunnet ønske å gnagd av meg armen mer enn èn gang oppgjennom karriæren…
Etter strabasene opp trappa ser jeg mitt eget speilbilde i vinduet. Og akkurat nå er jeg skråsikker på at spøkelset har tatt bolig i kroppen min! Jeg ser ut som en gammel heks. Øyenskygge og sverte har samlet seg som sorte ringer under øynene. Håret står til alle kanter. Det er bare en diger vorte på overleppa og et grantre på nesen som mangler. Kanskje ikke så rart at Bassisten ikke ville ha meg… Jeg river av alle klær og kryper naken under den iskalde dyna. Jeg begynner å surre rundt i gratis karusell som jeg slett ikke har bestilt. Grunn nummer ørten til at jeg ikke drikker. Flerrer av meg dyna i det jeg kjenner at gammel sjokolade, potetgull og cola og en aldri så liten dråpe alkohol er på tur ut av kroppen den veien alt gikk inn. Kaster meg mot vinduet men rekker ikke å åpne ruta før jeg spyr utover hele vinduet. Når jeg endelig får åpnet det er det nære på at jeg tipper over kanten og raser rett ned i snøfonna fra 2. etg. Femten minus river tak i huden min og brått ble puppene mine stramme igjen etter 20 år med daglig fight fra tyngdekraften! DER fant jeg èn god grunn til å drikke meg full. Men i det den barsjlignende gørra som er igjen i magen blir friskt levert nedgjennom veggen på utsiden av huset, ombestemmer meg og føler at det kanskje er bortkasta å ha SÅ fine pupper når formen er SÅ dårlig… Får jo ikke brukt de uansett.
Jeg sovner til når seansen er over. Dæven dette var slitsomt! Og når jeg våkner har tærne frosset fast til gammelt spy i fotenden av dyna. Jeg har selvsagt ikke klart å lukke vinduet, eller så lot jeg det stå oppe for å slippe å våkne til min egen spylukt. Who knows what was on my mind… Probably NOTHING!
Jeg baner meg vei nedgjennom trappene og rett inn på badet. Fresher meg opp og går inn på stua for å starte facebook og sjekke den utidige bloggen om ja til porno og nei til kvinnefrigjøring. Bassisten har blekka på sofaen og takk og lov at han ikke ville ha meg! GISP! Hadde jeg våknet med det der ved siden av ville jeg ha spydd en gang til! Jeg liker ikke sjegg og mannfolk lukter ILLE dagen derpå. Kan bare tenke meg til dagen-derpå-fiselukta til den kolossen der blande seg med morraånden…
I det jeg skuffet åpner bloggen og ser at ingen er forbanna og ingen har spydd i kommentarrekka, kommer svettetoktene og skjelvingene i kåte kast. Hakker tenner og er sulten men uten matlyst. Det føles ikke godt å legge innpå en general white portion i såret i overleppa heller. Faen! Jeg skal til byen om et par timer. Bilen står på andre siden av fjorden. Og jeg skal ha med meg to hunder på båten og to digre vesker med klær og data. Den ene hunden hadde jeg med meg selv, den andre tar jeg til meg fordi den trenger en tålmodig mor som meg. Det er jeg og Jesus:
-La alle de små barna komme til meg! De skal bare være hjemløse og foreldreløse.
Irsksetteren har aldri gått i bånd før og det merkes! Den er heller ikke glad i å ta båt. Det merkes DET også. Den skjelver mer enn meg og peser som en hval på land. Joda, jeg kommer meg på ferga og jeg kommer meg av ferga. Men det er ikke uten skam og fyllenerver kan jeg love! En ivrig irsksetterhann som aldri før har gått i bånd raser av gårde mellom biler. Uten styring piler den på speilglatt stål og jeg ser likehetstrekk med bambi på glattis. Med gordon collien, to digre vesker og en fyllesjuk eier med angst på slep ser jeg underholdningsverdien i det hele. Men ingen filmteam er å se.
Jada, jeg vet hva de tenker alle sammen:
-MEN HUNDER SKAL HUN HA??? Det var ikke nok med èn altså… Hun MÅTTE ha TO galemathiaser? Hun kan ikke være riktig klok.
Nei! Hun er ikke det tenk! Og hun har PAPIR på det også tenker jeg.
Volvoen står nedsnødd en mil eller så unna hjem og det er femten minus. Jeg har nesten mistet klærne i hundekaoset som råder. For èn gangs skyld er Gud med meg etter at jeg tok den første slurken med karsk. Volvoen starter på første forsøk. Jeg skraper gladelig stålis fra vinduene vel vitende om at begge hundene har berget i kampens hete og at jeg snart er hjemme med fyr på peisen.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende